Hva mener Vi Med Innovasjon I Helsevesenet?

INTRODUKSJON

‘Innovasjon’ betegner nye, bedre og mer effektive måter å løse problemer på. Begrepet har blitt brukt til å beskrive politikk, systemer, teknologier, ideer, tjenester og produkter som gir løsninger på eksisterende helseproblemer. Med mange dynamiske metoder og tilnærminger tilgjengelig, har ordet ‘innovative’ blitt laget som et buzzword innen helsevesenet. Det som har vært fraværende fra diskusjoner rundt innovasjon er en klar, felles forståelse av hva begrepet betyr. En klar definisjon er nødvendig fordi mangel på konsensus fungerer som en barriere for å bringe innovasjon til klinisk praksis. På grunn av manglende klarhet og konsistens har begrepet innovasjon ofte blitt brukt upassende for å beskrive ulike utviklinger innen helsevesenet.

denne artikkelen utforsker hva det betyr å være innovativ, hvordan innovasjon kan forstås i sammenheng med helsetjenester, og hvordan ‘helseinnovasjon’ påvirker vår forståelse av utviklingen på feltet, spesielt i å forbedre helsetjenester. Ved å definere hva innovasjon er og hva det ikke er, vil dette papiret bidra til å avklare begrepet innovasjon i helsevesenet.

INNOVASJON I HELSEVESENET: EN GENERELL DEFINISJON

Innovasjon i seg selv er ikke et nytt konsept. Begrepet har gjort sin vei inn i helsevesenet som et konsept vedtatt fra andre felt, med en lignende definisjon som de som brukes i næringsliv, teknologi og markedsføring. Ordbokdefinisjonen av innovasjon er: i) “en ny ide, enhet eller metode” og ii) ” handlingen eller prosessen med å introdusere nye ideer, enheter eller metoder.”1 Innovasjoner i helsevesenet faller under den bredere paraplyen av sosiale innovasjoner, som tar sikte på å løse sosiale problemer.2 Sosial innovasjon oppfordrer til nye tilnærminger for å takle problemer med fattigdom, utdanning, helse og andre menneskelige utviklingsproblemer ved å gjøre endringer på systemnivå.3 Verdens Helseorganisasjon (WHO) forklarer at ‘helseinnovasjon’ forbedrer effektiviteten, effektiviteten, kvaliteten, bærekraften, sikkerheten og/eller overkommeligheten til helsetjenester. Denne definisjonen inkluderer ‘nye eller forbedrede’ helsepolitikk, praksis, systemer, produkter og teknologier, tjenester og leveringsmetoder som resulterer i bedre helsetjenester.4,5 Forbedringer i forskning, pasienttilfredshet, utdanning og tilgang til omsorg er flere faktorer å huske på. Enkelt sagt, det endelige målet med helseinnovasjon er å forbedre vår evne til å møte offentlige og personlige helsebehov og krav ved å optimalisere helsesystemets ytelse.6 i teorien bør innovasjoner i helsevesenet gi skalerbare løsninger og forbedringer i helsepolitikk, systemer, produkter, teknologier, tjenester og leveringsmetoder, for å forbedre behandling, diagnose, utdanning, formidling, forebygging, forskningskvalitet og levering og tilgang til helsetjenester.

‘NYTT ELLER VESENTLIG ANNERLEDES’ : HVA ER INNOVASJON? HVA ER DET IKKE?

for å bryte ned begrepet innovasjon i helsevesenet, må vi spørre: i helsevesenet, hva er en innovasjon, og hva er det ikke? For å svare på disse spørsmålene må vi vurdere at: i) problemer i helsevesenet har resultert i løsninger på problemer med effektivitet, effektivitet, kvalitet, bærekraft, sikkerhet og/eller overkommelighet i helsevesenet; ii) løsninger som har oppstått av problemer i helsevesenet, kan betraktes som en innovasjon fordi de har løst et problem ved å introdusere en ny eller vesentlig annen tilnærming, konsept, ide, service, prosess, teknologi eller produkt; ikke alle løsninger er innovasjoner, og ikke alle innovasjoner er løsninger. Noen løsninger på problemer i helsevesenet er bare utviklingen innen feltet.

akkurat som teknologiske fremskritt (f. eks e-post, mobiltelefon, GPS, etc.) finne løsninger på verdens kommunikasjonsproblemer, utviklingen i helsevesenet søker å løse problemer i feltet. Helsevesenet er i stadig endring og tilpasning. For at en løsning på et helseproblem skal være en innovasjon, må den introdusere noe som er nytt eller vesentlig forskjellig fra andre løsninger i feltet. Bruken av innovasjon som et generelt begrep har ført til fortynning av dens betydning og hvordan den forstås i helsevesenet. Uten klarhet om hva innovasjon virkelig er, er begrepet løst vedtatt og anvendt. På den ene siden gir en generell definisjon ros og anerkjennelse av positiv utvikling og nye ideer, metoder og produkter innen helsevesenet. På den annen side, uten en konkret forståelse av hva innovasjon er, er vi ikke i stand til å utvikle og riktig identifisere nye innovasjoner i helsevesenet.

Omachonu Og Einspruch7 gir en oppsummering og forklaring på hva innovasjon er, slik det brukes på helseområdet. Basert på teknologiske nyvinninger gir utviklingen innen teknologi muligheter for produkt-og prosessinnovasjon. Omachonu og Einspruchs beskrivelse av produktinnovasjon innebærer de nye varene og tjenestene i markedet. Prosessinnovasjon innebærer derimot forbedring av produksjonen av varer og tjenester.7 i helsevesenet er utviklingen i teknologi og praksis bevisbasert.8,9

VEDTA OG IMPLEMENTERE INNOVASJONER: INTERESSENTHENSYN og BARRIERER for OPPTAK

de tre komponentene i innovasjon, som foreslått Av L@nsisalmi et al., 10 er at innovasjon er i) en nyhet, ii) en applikasjonskomponent, og iii) en beregnet fordel. En ’tiltenkt fordel’ bør være sentrert rundt mottakeren av omsorg, pasienten, selv om interessenthensyn må også vurderes. Interessenthensyn er spesielt viktige når det gjelder tilpasning og adopsjon av innovasjoner.10 med disse komponentene i tankene kan innovasjonsprosessen forstås ved å analysere interessentgruppers behov, ønsker og forventninger. Med pasienter i forkant, andre interessenter for å vurdere inkludere leger og andre omsorgsgivere, organisasjoner, innovatør selskaper, og regulatoriske etater. Når helseinnovasjon finner sted på en vellykket måte, tar den for seg tre hovedområder: i) hvordan pasienten blir sett, ii) hvordan pasienten blir hørt, og iii) hvordan pasientens behov blir møtt.

selv om kriteriene er oppfylt, forblir barrierer for anerkjennelse og opptak av innovasjoner i helsevesenet. Diffusjonsprosessen er sosial og interaktiv og krever derfor samarbeid, kommunikasjon og kunnskapsutveksling mellom de som er involvert i systemet.11 som sådan innebærer adopsjon og implementering i helsevesenet flere personer, begrensninger og faktorer som er spesifikke for den sosiale, politiske, politiske, økonomiske, institusjonelle og kulturelle konteksten til et bestemt system.3,8,12,13 Harvard Business Review forklarer at innovasjon i helsevesenet, mens kompleks, kan forstås basert på tre kategorier: i) forbrukerfokus, ii) teknologi og iii) forretningsmodeller. Innenfor disse tre kategoriene er faktorene som påvirker opptak og diffusjon i helsevesenet: interessenter og deres interesser, finansiering og kostnader, politikk og regjeringsforskrifter, konkurranse og andre utviklinger som påvirker opptak i helsetjenester teknologier, forbrukernes synspunkter og meninger, og ansvarlighet.11,14 Hver av disse faktorene påvirker ikke bare hvorvidt noe anses å være en innovasjon, men om det er akseptert og vedtatt innen helsevesenet. Opptak krever med andre ord at interessenter ser en relativ fordel ved å vedta og implementere innovasjonen. Imidlertid garanterer relativ fordel i seg selv ikke adopsjon og implementering.5 Andre hensyn inkluderer kapasitet, kompatibilitet, kompleksitet, prøvbarhet, observerbarhet, gjenoppfinnelse og risiko. Interessenter er mer sannsynlig å vedta en innovasjon hvis de har den individuelle og organisatoriske kapasiteten til å gjøre det, den er kompatibel med deres interesser, enkel nok til å vedta lett, kan testes i liten skala, den er observerbar, kan raffineres for å passe deres behov og krever minimal risiko.5,15

KONKLUSJON

det første trinnet i å løse et problem er å lage en plan for endring. Som forberedelse til endring innen helsevesenet er det ofte en forventning om at endring vil resultere i en forbedring eller løsning for et eksisterende problem. I virkeligheten resulterer ikke alle endringer i en løsning eller forbedring, langt mindre en innovasjon. Endring kan faktisk gi liten eller ingen forbedring eller fordel, og i noen tilfeller kan det uventet gi negative resultater eller utfall. Av denne grunn, innføre en endring, enten stor eller liten, kan ikke anses medfødt ‘nyskapende’.

Å Observere effekten av endring, enten det resulterer i fiasko eller suksess, er en av nøklene til forbedringer og utvikling i helsevesenet. Når endringen er noe nytt, eller innebærer prosessen med å introdusere noe nytt, og resulterer i en fordel for forbedring innen helsevesenet, er kriteriene for innovasjon i helse oppfylt.

i Tillegg til å tilfredsstille disse kriteriene, møter nylig introduserte ideer, metoder, produkter og/eller prosessen med å introdusere noe nytt i helsevesenet den ekstra byrden av å bli akseptert innen feltet. En innovasjon må være noe helt nytt eller i det minste vesentlig forskjellig, gjelder for helsetjenester, og gi en fordel for feltet, med pasienter i sentrum. I tillegg til disse hindringene må eksterne krav fra interessenter, finansiører, regulatorer, konkurrenter, forbrukere og generell ansvarlighet oppfylles. Innovasjon i helsevesenet er kompleks, i stadig endring, og utelukkende av et stort sammenvevd nettverk av faktorer og hensyn. Å tillate en fleksibel eller bred anvendelse av begrepet gir en altfor inkluderende terminologi og begrenser utforskning av nytenkning og adopsjon av sanne innovasjoner. Ved å forstå hva som er innovativt og hva som ikke er, samt barrierer for adopsjon og implementering, er vi bedre i stand til å konseptualisere hva som trengs i feltet for å skape langvarig og storskala utvikling for økt effektivitet og effektivitet i helsevesenet.