Rutetabeller

en rutetabell er en gruppering av informasjon som er lagret på en nettverksdatamaskin eller nettverksrouter som inneholder en liste over ruter til ulike nettverksmål. Dataene lagres normalt i en databasetabell, og i mer avanserte konfigurasjoner inkluderer ytelsesmålinger knyttet til rutene som er lagret i tabellen. Ytterligere informasjon som er lagret i tabellen, vil inkludere nettverkstopologien nærmest ruteren. Selv om en rutetabell oppdateres rutinemessig av nettverksrutingsprotokoller, kan statiske oppføringer gjøres gjennom manuell handling fra en nettverksadministrator.

Hvordan Fungerer En Rutingstabell?

Rutingstabeller fungerer på samme måte som postkontoret leverer post. Når en nettverksnode på Internett eller et lokalt nettverk trenger å sende informasjon til en annen node, krever det først en generell ide om hvor du skal sende informasjonen. Hvis målnoden eller adressen ikke er koblet direkte til nettverksnoden, må informasjonen sendes via andre nettverksnoder. For å spare ressurser, vil de fleste lokale nettverk noder ikke opprettholde en kompleks rutingstabell. I stedet vil DE sende IP-pakker med informasjon til en lokal nettverksgateway. Gatewayen opprettholder den primære rutingstabellen for nettverket og sender datapakken til ønsket sted. For å opprettholde en oversikt over hvordan ruteinformasjon skal rutes, bruker gatewayen en rutetabell som holder styr på riktig destinasjon for utgående datapakker.

alle rutetabeller opprettholder rutetabelllister for de tilgjengelige destinasjonene fra ruterens plassering. Dette inkluderer adressen til den neste nettverksenheten på nettverksbanen til måladressen som også kalles ” neste hopp.”Ved å opprettholde nøyaktig og konsistent informasjon om nettverksnoder, sender en datapakke langs den korteste ruten til destinasjonsadressen på Internett, er det normalt nok for å levere nettverkstrafikk og er en av de grunnleggende egenskapene TIL OSI-nettverket og IP-nettverkslagene i nettverksteori.

Hva Er Den Primære Funksjonen Til En Nettverksruter?

en nettverksruters primære funksjon er å videresende datapakker til målnettverket som er inkludert I mål-IP-adressen til den utgående datapakken. For å bestemme riktig destinasjon for datapakken, utfører ruteren et søk på destinasjonsadressene som er lagret i rutingstabellen rutingstabellen lagres I RAM på gateway-ruteren til nettverket og inneholder informasjon om destinasjonsnettverk og” next hop ” – foreningene for denne adressen. Denne informasjonen hjelper ruteren både med å bestemme og identifisere den beste utgående plasseringen for datapakken som skal sendes, for å finne den ultimate nettverksdestinasjonen. Denne plasseringen kan også være gateway-grensesnittet til alle direkte tilkoblede nettverk.

Hva Er Et Direkte Tilkoblet Nettverk?

Direkte tilkoblede nettverk er koblet til et av rutergrensesnittene til et lokalt nettverk. Siden rutergrensesnittet normalt er konfigurert med både en nettverksmaske og EN IP-adresse, anses grensesnittet også for å være en nettverksverten på det vedlagte nettverket. Som et resultat blir både nettverksmasken og nettverksadressen til grensesnittet lagt inn i det lokalt lagrede rutingstabellen (sammen med grensesnittypen og nummeret). Oppføringen er laget som et vedlagt nettverk. Et vanlig eksempel på et direkte tilkoblet nettverk er webservere som er på samme nettverk som datamaskinens vert og utgjør et direkte tilkoblet nettverk i rutingstabellen lagret på gatewayen eller ruteren.

Hva Er Et Eksternt Nettverk?

Eksterne nettverk er ikke direkte koblet til gatewayen eller ruteren på nettverket. Når det gjelder et rutetabell, kan et eksternt nettverk bare nås ved å videresende datapakker til andre rutere. Disse nettverkene legges til i den lokale rutingstabellen gjennom konfigurasjon av statiske nettverksruter eller ved bruk av en dynamisk rutingsprotokoll. Dynamiske ruter blir “lært” av ruteren ved å spore de mest effektive måtene å levere datapakker ved hjelp av en dynamisk rutingsprotokoll. Nettverksadministratorer er vanligvis de eneste personene som er autorisert til å konfigurere statiske ruter manuelt til eksterne nettverksmål.

Hva Er Noen Problemer med Rutingstabeller?

En av de viktigste utfordringene med moderne rutingstabeller er den enorme mengden lagringsplass som kreves for å lagre informasjonen som kreves for å koble til et stort antall nettverksbaserte databehandlingsenheter på begrenset lagring på ruteren. Den nåværende teknologien som brukes på de fleste nettverksrutere for adresseaggregering, Er Cidr-teknologien (Class Inter-Domain Routing). CIDR gjør bruk av en bitvis prefiks matching ordningen. Denne ordningen er avhengig av at hver notat i et nettverk vil ha et gyldig rutingstabell som er konsistent og vil unngå løkker. Dessverre, i den nåværende ansatt “Hop/Hop” rutemodellen, er tabellene ikke konsistente og sløyfer utvikler seg. Dette resulterer i datapakker som finner seg i et uendelig lop og har v rt et stort problem for nettverksruting i arevis.

Hva Er Innholdet i En Rutingstabell?

selv om hver nettverksrutingstabell kan inneholde forskjellig informasjon, inkluderer de primære feltene i hver tabell: nettverk-ID, kostnad eller beregning, og neste hopp.

Nettverks-ID – dette feltet i en rutingstabell vil inkludere delnettets destinasjonsadresse.

Kostnad eller Beregning – dette feltet lagrer beregningen eller “kostnaden” for nettverksbanen som den utgående datapakken skal sendes til.

Neste Hopp-gatewayen eller neste hopp er destinasjonsadressen til neste nettverksplassering som datapakker vil bli overført til på vei TIL destinasjons-IP-adressen.

Ytterligere informasjon som finnes i en nettverksrutingstabell inkluderer:

Tjenestekvalitet For Nettverksrute – over tid er enkelte nettverksrutere utformet for å lagre en tjenestekvalitetsmåling knyttet til forskjellige nettverksruter som er lagret i rutingstabeller. En av disse beregningene indikerer bare at en gitt rute er operativ og setter et flagg i tabellen for å spare minne.

Filtreringskriterier Eller Tilgangslister – denne oppføringen inneholder informasjon eller lenker til informasjon som har den nyeste informasjonen om tilgangslister eller ulike filtreringskriterier som kan være knyttet til en gitt nettverksrute.

Informasjon Om Nettverksgrensesnitt – Dette kan representere data om Bestemte Ethernet-kort eller annen informasjon som kan brukes til å optimalisere rutingen av nettverksdatapakker.

Hva Er En Videresendingstabell?

en network forwarding table, eller forwarding information base (FIB) brukes vanligvis når bygge bro nettverk eller gjennomføre ulike ruting operasjoner for å hjelpe finne riktig grensesnitt som en inngang grensesnitt til nettverket skal sende en datapakke.

Anvendelser Av Videresendingstabeller På Datalinklaget

Videresendingstabeller har funnet noe bruk på datalinklaget. Mac-protokoller (media access control) på lokale nettverk har FOR eksempel en adresse som ikke er signifikant utenfor dette mediet, og kan lagres for bruk i en videresendingstabell for Å hjelpe Med Ethernet-brobygging. Andre bruksområder inkluderer atm-brytere (Asynkron Overføringsmodus), rammereleer og mpls (multiprotocol label switching). For BRUK MED ATM, det er både data link layer lokale adresser og andre som har en god del av betydning for bruk på nettverket.

Hvordan Brukes Videresendingstabeller med Brobygging?

NÅR EN mac-lagbro identifiserer grensesnittet som en kildeadresse først ble sett på, opprettes tilknytningen til grensesnittet og adressen. Som et resultat, når det er en ramme mottatt på broen en destinasjonsadresse plassert i respektive videresendingstabell, vil rammen overføres til grensesnittet som er lagret i FIB. Hvis adressen ikke tidligere har blitt sett, vil den bli behandlet som en “kringkasting” og vil sende informasjonen ut på alle de aktive grensesnittene med unntak av den som mottok informasjonen.

Hvordan Fungerer En Frame Relay?

Selv om det ikke er en sentralt definert metode eller prosess som bestemmer hvordan en videresendingstabell eller frame relay fungerer, er den typiske modellen som finnes i hele bransjen at en frame relay-bryter vil ha en statisk definert videresendingstabell per grensesnitt. Når en ramme sammen MED EN DLCI (data link connection identifier) er mottatt på et gitt grensesnitt, vil tabellen som er knyttet til grensesnittet gi det utgående grensesnittet. Dette gir også den nye DLCI å sette inn i rammeadressefeltet i tabellen.

Hvordan FUNGERER ATM Videresending Tabeller?

en ATM-bryter inneholder en videresendingstabell på koblingsnivå som ligner modellen som brukes i en frame relay-tabell. I stedet for Å bruke DLCI; grensesnittet inkluderer imidlertid videresendingstabeller som inkluderer den virtuelle baneidentifikatoren, det utgående grensesnittet og den virtuelle kretsidentifikatoren. Tabellen kan enten distribueres AV pnni (private network to network interface) protokollen eller statisk definert. Når tabellen er opprettet AV PNNI, BYTTER ATM som er plassert på kanten av nettverket eller skyen, og tilordner ende-til-ende-identifikatorer i nettverket for å identifisere neste hop VCI eller VPI.

Hva Er Multiprotocol Label Switching (MPLS)?

Multiprotocol Label Switching (MPLS) har en rekke aspekter som ligner PÅ ATM. MPSL bruker LER (label edge routers) som er plassert på grensene TIL mpsl cloud map som ligger mellom en link lokal etikett og end-to-end identifikator (som kan VÆRE EN IP-adresse). Ved hvert hopp I MPLS brukes et videresendingstabell for å fortelle LSR hvilket utgående grensesnitt som skal motta pakken. Det bestemmer også hvilken etikett som skal brukes når du videresender pakken til det grensesnittet.

Hva Er Programmene For Videresendingstabeller på Nettverkslaget?

i Motsetning til rutetabeller for nettverk, er en videresendingstabell eller FIB optimalisert for raskt å slå opp en måladresse for informasjon. Tidligere versjoner av videresendingstabeller ville bufre et delsett av det totale antallet rutere som oftest ble brukt til videresending av datapakker. Selv om denne metoden fungerte for enterprise-nivå ruting, når ansatt for tilgang til Hele Internett, betydelig ytelse treff resulterte fra å måtte stadig oppdatere relativt liten cache. Som et resultat begynte videresendingstabellimplementeringer å skifte metodikk for å sikre at EN FIB hadde en tilsvarende RIBBE som ville bli optimalisert og oppdatert med et komplett sett med ruter som nettverksruteren hadde lært. Ytterligere forbedringer Til FIBs inkluderer raskere maskinvare oppslag evner OG TCAM (ternary content addressable memory). På grunn AV den høye prisen PÅ TCAM; imidlertid finnes denne teknologien normalt på kantrutere.

Hvordan Hjelper Videresendingstabeller Å Forsvare Seg mot Tjenestenektangrep?

over tid har bruk av en videresendingstabell (ELLER FIB) for å filtrere inngående datapakker blitt En “Best practice” På Internett for å forsvare Seg mot Tjenestenektangrep (DoS) på et nettverk. I den mest grunnleggende formen vil ingress-filtrering bruke en tilgangsliste for å bestemme hvem du skal slippe pakker fra og redusere skaden Som Et DoS-angrep vil oppnå. Hvis nettverket har et større antall tilstøtende nettverk, kan bruken av tilgangslistemetoden raskt bli ytelse som påvirker ruteren. Andre implementeringer vil ha adressen oppslag kildeadressen I FIB. Hvis det ikke er lagret rute til kildeadressen til informasjonen, antar algoritmen at pakken er fra en falsk eller falsk kildeadresse og kasseres som muligens en Del Av Et DoS-angrep.

Hvordan Videresendingstabeller Brukes Til Kvalitetssikring av Tjenester?

FIB-tabeller kan brukes i en rekke nettverksadministrasjonsordninger for å sikre en høyere tjenestekvalitet for bestemte datapakker på nettverket. Denne differensieringen kan baseres på en felt int eh datapakke som angir rutingsprioriteten til pakken i tillegg til hvor lenge pakken ønsker å forbli “levende” i tilfelle nettverksbelastning. Når rutere støtter denne typen tjeneste, er de vanligvis pålagt å sende datapakken til nettverksgrensesnittet som” best ” samsvarer med tjenestekravene til dataene som normalt kalles dscp (differentiated service code points). Selv om denne loven øker den totale datakraften som kreves for å behandle pakken, anses loven ikke for å påvirke nettverksressursene betydelig.