VOX, CEPR Policy Portal

det har nylig blitt hevdet av en gruppe erfarne sentralbankfolk at det ikke har vært fare for en deflasjonsspiral i euroområdet (Hannoun et al. 2019). Det er ikke min erindring, og jeg ville ikke gjøre den tolkningen i lys av empiriske bevis. For Eksempel Var Eu-Kommisjonen i årene 2013-14 veldig bekymret for spekteret av deflasjon, og uttrykte det også offentlig.

PÅ sin side lanserte ECB i januar 2015 et utvidet aktivakjøpsprogram, siden graden av monetær innkvartering på den tiden ikke var tilstrekkelig til å takle den økte risikoen for en lengre periode med lav inflasjon. HICP-inflasjonen hadde faktisk vært under 1% siden oktober 2013, og årsakene til lav inflasjon, som lenge ble sett bare som midlertidig, begynte å indikere andre runde effekter med deflasjonsvirkning.1

i januar 2015 var den totale hicp-inflasjonen bare negativ på -0.6%. Videre var markedene prising negativ inflasjon i tidshorisonten på 2-3 år med en sannsynlighet på om lag 50%. Graden av pengepolitisk innkvartering ble undersøkt og forsterket mange ganger siden da. BARE i juni 2018 var ECBS Styrende Råd i stand til å konkludere med at fremgangen mot en vedvarende justering i inflasjonen hadde vært betydelig.

trusselen om en deflasjonsspiral ble senere unngått. En viktig lærdom av pengepolitikken de siste ti årene er at rettidig handling er avgjørende for å unngå null nedre grense og en lengre periode med for lav inflasjon. Vi ønsker ikke å være midt i en deflasjonær spiral på et tidspunkt da vi endelig tar tiltak. Dette er også en av de viktigste leksjonene I Den Japanske opplevelsen.

Spol frem til tidlig 2019. På grunn av de raskt forverrede utsiktene, som særlig stammer fra den voksende handelskrigen og den langvarige gjennomgripende usikkerheten skapt av den, måtte normaliseringen av pengepolitikken som startet i juni 2018 settes på vent. Beslutningene om å gjenoppta lettelsesfasen I Mars 2019 og om å gjenoppta nettoinnkjøpene i September ble tatt som følge av fortsatt mangel på både nominell og kjerneinflasjon i forhold til vårt mål.

Dette betyr ikke at vi vil lukke øynene for mulige negative bivirkninger av ukonvensjonell pengepolitikk. Ingen sentralbanker er en fan av negative renter. Men så lenge den synkroniserte nedgangen i verdensøkonomien fortsetter, er det ikke noe meningsfylt alternativ til ukonvensjonell pengepolitikk hvis vi ikke ønsker å kvele vedvarende vekst-og det er bedre å være safe than sorry før du skifter politikkutstyret tilbake til normalisering. Samtidig vil alle land og jurisdiksjoner gjøre det bra ved å anvende effektive makrotilsynspolitikker for å motvirke negative bivirkninger av imøtekommende pengepolitikk.

hvordan unngå en skadelig likevekt av lav inflasjon og lave priser?

mangel på inflasjon og hardnakket nedgang i inflasjonsforventningene er sentrale utfordringer for pengepolitikken. Vi bør passe på å unngå den typen dypt skadelig likevekt som kan oppstå ved langvarig lav inflasjon og nullrenter, da dette vil vesentlig undergrave effektiviteten av pengepolitikken, feste økonomisk vekst under potensialet og hindre innsats for å øke sysselsettingen.

for å unngå denne likevekten vil det være nødvendig å trekke på en rekke både penge – og andre økonomiske virkemidler. Finanspolitiske tiltak bør iverksettes aktivt, særlig mot finansiering av offentlige investeringer i land med finanspolitisk plass til å gjøre det. Strukturelle reformer må utnyttes for å øke produktiviteten og økonomiens vekstpotensial og for å redusere strukturell arbeidsledighet. I denne arbeidsdelingen må pengepolitikken føre til oppgang i inflasjonsforventningene og sikre at de holder seg godt forankret i prisstabilitetsmålet.

Nyere studier, som De På Erfaringene Fra Japan de siste tiårene, viser at fallende inflasjonsforventninger kan bli permanent fast på lave nivåer. Dette kan føre økonomien inn i en lengre periode med lav inflasjon, der pengepolitikken har lite handlingsrom. For å hindre forankring av forventninger på et nivå under målet, må sentralbankene reagere tidlig nok og kraftig nok til å få til konvergens mot prisstabilitetsmålet, i situasjoner der inflasjonsforventningene har blitt deprimert over lengre tid.

Begrunnelse for en strategivurdering av pengepolitiske rammer

videre er det også nye usikkerheter som stammer fra langsiktige trender og strukturelle endringer i økonomiens virkemåte. Lav rente, lav inflasjon og vedvarende lav vekst har satt våre økonomiske teorier og tidligere empiriske forhold til en ekte lakmustest.

I Møte med disse utfordringene vurderer mange sentralbanker, inkludert Federal Reserve og Bank Of Canada, for tiden sine pengepolitiske strategier. Finlands Bank har gjort saken for en strategivurdering for ECB. Sentralbanker i Det Europeiske Systemet Av Sentralbanker har også investert i aktive forskningsavdelinger for å analysere implikasjonene av det nye økonomiske miljøet og nye politiske virkemidler, både for utøvelsen av pengepolitikken og dens modellering.

diskusjonene om en gjennomgang AV ECBS pengepolitiske strategi har utviklet seg over året, og det har oppstått en bred enighet om gjennomføringen. En strategigjennomgang Som Christine Lagarde refererte til, vil gi Oss mulighet til å gjennomføre en grundig vitenskapelig vurdering av vårt pengepolitiske rammeverk og vurdere effektiviteten i lys Av det nye økonomiske landskapet og nye pengepolitiske virkemidler (Lagarde 2019). Dette er velkomment fordi det bør gjøre det mulig for oss å gjennomføre en systematisk, analytisk og kunnskapsbasert debatt om driftsmiljøet for pengepolitikken, om definisjonen av prisstabilitet og om virkemidlene i pengepolitikken. Det bør gjøres i aktivt samspill med økonomimiljøet og de andre samfunnsvitenskapene, samt i en nær dialog med det sivile samfunn som helhet.

Viktige spørsmål som skal tas opp i strategivurderingen, kan omfatte følgende. Hvordan påvirker den lange perioden med negative renter og lav inflasjon rammeverket for pengepolitikken? Hvordan vil den effektive rentebunden begrense mulighetene for pengepolitikken fremover, og hvordan skal dette tas inn i rammeverket for politikken? Hva er den komparative effekten av ulike ikke-standardiserte pengepolitiske tiltak når renten er nær null nedre grense?

strategivurderingen, mens den holder SEG TIL ECBS mandat som er nedfelt I EU-Traktaten, kan klargjøre både definisjonen av prisstabilitet og inflasjonsmålet på mellomlang sikt, samt den pengepolitiske reaksjonsfunksjonen.

forholdet mellom ulike politikkområder er også av vesentlig betydning. Hvordan er pengepolitikken forenlig med finansiell stabilitet? Hvordan kan finanspolitikk og strukturreformer som støtter vekst, sysselsetting og produktivitet dele byrden som pengepolitikken bærer?

En Vellykket gjennomføring av strategivurderingen vil utdype den forskningsbaserte kunnskapen som ligger til grunn for pengepolitisk strategi og dermed styrke den felles forståelsen av politiske standpunkter i Styringsrådet. Gjennomgangsprosessen bør dermed bidra til bedre beslutningsprosesser i pengepolitikken og støtte opp om en ensartet kommunikasjon.

Lagarde, C (2019), “Åpningserklæring Fra Christine Lagarde til Europaparlamentets Økonomiske Og Monetære Anliggender”, 4.September.

Hannoun, H, O Issing, K Liebscher, H Schlesinger, J Stark og N Wellink (2019), “Memorandum om ECBS Pengepolitikk”, 4. oktober.

Sluttnote

Se ECBS Inflasjonsoversikt på https://www.ecb.europa.eu/stats/macroeconomic_and_sectoral/hicp/html/inflation.en.html