FORTSETT TIL FAKTURERING / BETALING

NOVEMBER 11, 2017

LA meg BEGYNNE med min egen kjetteri. Jeg har nylig utgitt en bok som heter Poets Of The Bible: From Salomos Song Of Songs to John ‘ S Revelation. Det er dikt som lurer overalt i våre To Testamenter, og likevel er misgjerningen å samle Hele Bibelen i en kortfattet poesiantologi. Poesi er ofte skjult i prosa, som vi vet — tenk På Whitman, som fant sitt paradigme for frie vers i skriften. Det var mange før ham selvfølgelig, inkludert John Milton, og mange etter, Som Emily Dickinson og Dylan Thomas. Dikt florerer i Bibelen som våren blomstrer. Min oppgave, slik jeg så det, var å frigjøre hundrevis av dem fra Genesis til forbløffende Åpenbaring. Jeg var begeistret for å prøve å slå så mye skjønnhet, fortelling og tanke inn i engelsk vers. Tips av inkvisitorene, men et hellig tre og poesi bor I Eden:

så herren gud kaster en dyp søvn på mannen
og han sover. Så tar han et av hans ribben
og lukker hullet med sitt kjøtt,

og ribben herren Gud tar fra mannen
han gjør til en kvinne og bringer henne til mannen.5846 Og Adam sa: “hun er mine ben.”

min kjetteri er selvfølgelig ganske forskjellig fra Hva de tidlige oversetterne av Bibelen gikk gjennom — mennene som gjorde pionerens skitne arbeid med å gjøre hebraiske og greske skrifter til engelsk i stedet for den autoriserte Latin. Kjetteri det var å åpne opp teksten til vanlige folk, som ville være i stand til å lese Bibelen på egen hånd for første gang. Historien om disse tidlige bibeloversetterne er som historien om religiøse kriger: to sider i fryktelig konflikt over religiøse valg. På samme måte levde og døde disse tidlige oversetterne i henhold til gjeldende lære. For deres misgjerning ble de modige dekoderne ofte dødelig straffet, men i dag feires disse skammelige lærde.

historien Om Bibeloversettelse er like forferdelig som den er fengslende. Forferdelig på grunn av de modige oversetternes tortur og død og enthralling fordi i oversetterens historie, som i krig, observerer vi dødelige kamper over ideer. Krig, selvfølgelig, dominert Det Europeiske kontinentet for mye av tidlig moderne historie. I Vest-Europa, fra 1524 til 1648, brøt religiøse kriger kontinuerlig mellom Katolikker og Protestanter: Vi har Åttiårskrigen I Lavlandet (1568-1648), De franske Religionskrigene (1562-1598), Trettiårskrigen (1618-1648) og den engelske Borgerkrigen (1642-1651). Disse sivile og internasjonale krigene tilintetgjorde nasjonale og daglige liv; befolkningene led og minsket. Tap i millioner var ikke uvanlig i løpet av disse årene: tre millioner mennesker døde under Korstogene, den store krigen Mellom Kristendom og Islam.

samtidig førte geistlige og lærde en varm krig over Bibeloversettelse. Presteskapet ønsket å opprettholde eksklusiv kunnskap om teksten mens forskere søkt å åpne Bibelen til felles leseren. Disse lærde, derimot, selv om de var professorer Ved Oxford eller Cambridge, var helt ubeskyttet av sine institusjoner. En av disse mennene Var John Wyclif (ca. 1330-1384), master Ved Balliol College I Oxford. Wyclif, kjent som “Flower Of Oxford scholarship” våget Den første oversettelsen Av Bibelen til engelsk. Dårlig sap – å være så dydig og modig! Wyclif kjente faktisk ikke noe hebraisk eller gresk, så han stolte på Hieronymus ‘ latinske Vulgata for å finne sin vei. Denne blasfemiske handlingen – Å Få Bibelen hørt og lest på vanlig engelsk, ikke Latin-gjorde ham til en kriminell.

I 1401 fumlet Erkebiskop Arundel ved Wyclif: “Evangeliets perle er spredt omkring og tråkket under føttene av svin. Denne pesten Og elendige John Wyclif, av forbannet minne, den sønn av den gamle slangen!”Wyclif unnslapp rettsforfølgelse ved å dø akkurat i tide. Hans Oxford-kolleger ble imidlertid alle brent levende. Selv 40 år etter hans død ble hans bein gravd opp, brent og kastet I Elven Swift. Og likevel, på noen måter, hadde han den siste latteren. Etter Hans død var wyclifs manuskripter dobbelt så populære som Chaucers Canterbury-Fortellinger. (Lordy, hva han utholdt i livet!)

et århundre senere oversatte lingvisten William Tyndale skriften direkte fra hebraisk og gresk til engelsk: en mammut ” ikke. Tyndale fulgte og imiterte den lærde Erasmus og sa at Han ønsket ” ordet å nå øynene til alle kvinner, Skotter og Irer, Selv Tyrkere og Sarasenere, og spesielt gårdsarbeideren ved plogen og veveren ved veven.”Tyndale ble roundly fordømt. Sir Thomas More foraktet forræderen: “den djevelske drunken sjel har denne døsige drudge drukket så dypt i djevelens dregs at hvis han våkner og omvender seg, jo raskere kan han hap, om noe lenge, å falle i mashing-karet og slå seg til draf, som helvetes griser skal mate på.”(Det er sikkert verdt å dø for å nyte en slik fantastisk forferdelse.)

Tyndale klarte i det minste å oversette det Meste Av Det Nye Testamente til vakkert felles engelsk innen 1525, men han levde ikke til å fullføre sitt overordnede prosjekt. Henrik viii besluttet At Tyndale hadde brutt den kanoniske lov: Latin alene var den aksepterte språk for skriften i oversettelse. Mens Tyndale perfeksjonerte sin kunnskap om hebraisk for å testamentere Oss Det Gamle Testamente (Tanakh) ble Han fanget av Henriks tropper. Tyndale ble deretter kvalt og brent på bålet. Forferdelig, Tyndale død ble dømt av kongen som til slutt ville legalisere oversettelsen Av Bibelen til morsmålet engelsk. Når Henry konvertert Til Protestantismen og etablerte Church Of England, ble det greit å oversette Bibelen til engelsk – Som Luther gjorde i dialekt tysk. Den døde Tyndale var ikke bare kongens helt, Men Tyndale Bibelen ble også Den mest populære boken I England.

Når Den Engelske Kirke kom til å dominere imperiet, etablerte den et mål for fred, om Ikke Katolsk frihet eller glede. Da Kong Jakob beordret 47 oversettere til å arbeide med en ny oversettelse Av Bibelen, fullførte De sitt arbeid uten frykt. Selvfølgelig ga disse oversetterne oss den fantastiske King James-Versjonen Av Bibelen, som ble ferdigstilt i 1611. Som Shakespeares skuespill Er King James en stor kilde til historie, tanke og tale, og det er ytterligere bevis på ferdighetene til folket som formet det: den store oversetteren skaper stor litteratur.

selv i vår moderne tid, oversettelse kan fortsatt være en nervøs og vanskelig jobb. Kriger har ikke blitt redusert, og oversettere — de som tillater oss å kommunisere mellom fiendens linjer – blir ofte fanget i krysshårene. Oversettelser Av Bibelen i særdeleshet er fortsatt merkelig omstridt. I 1930 Texas, en skole styret stemte for å publisere Bibelen på spansk for unge Latino skolebarn. Guvernør Ma Ferguson skjøt dem ned. Da Hun holdt Opp King James Version, sa hun berømt (angivelig): “Hvis Kongens engelsk var god nok For Jesus Kristus, er det bra nok for Texas barn!”

er jeg truet i dag? Uten hell. Jeg har savnet mitt århundre med brann. Jeg kunne til og med oversette Bibelen til Gris Latin hvis jeg ville. Jeg kan bli kalt en mutter, men ingen ville gi en uhellig damn. Det får meg nesten til å lengte etter mer farlige tider – nå vurderes man av kvaliteten på arbeidet. Men det virker som min racket med å oversette den greske Og hebraiske Bibelen er trygt selv om jeg foretrekker vanlig litterær engelsk i stedet For Bibelspråk – den fromme sjargong som råder i våre uendelige revidert ” Reviderte Versjoner.”

ja, i dag, akk, mine ben vil ikke bli gravd opp og brent. Sånn skal det være. Jeg ber i stedet for oversetterne og poetene som kom før Meg, og som lot poesien i Bibelen puste og se lys.