Ad Fontes / Enkelt Sagt

på et tidspunkt på 1980-tallet ble flaskevann plutselig en stor ting.

Før det ville det ha virket absurd å si at flaskevann skulle bli en multibillion-dollar industri. Jeg mener, “Kom Igjen, Jeff,” ville de sannsynligvis ha sagt i sitt kraftige styrerom-forutsatt AT KONSERNSJEFEN ble kalt Jeff – “hvis folk vil drikke vann, har de allerede et trykk for det, beleilig plassert i sitt eget hjem, og det er i utgangspunktet gratis. Det er ingen måte folk skal betale gode penger for en flaske vann, noe mer enn de ville betale $5 for en flaske frisk luft eller—jeg vet ikke – $5 for en kopp kaffe.”

Men Selvfølgelig Hadde Jeff rett. Dette var ikke en vanlig flaske vann. Dette var ” mineralvann.”Såkalt fordi den var full av sunne mineraler: ting som magnesium, kalsium, bikarbonat og natrium. Og det hadde disse tingene naturlig fordi dette vannet ble flaske direkte ved kilden-en geologisk og fysisk beskyttet kilde.

Ikke bare Det, Men Jeff og venner ga dette vannet en sofistikert, uutfordret fransk navn, deretter slo en etikett på det som gjør at du føler at du kjøper champagne i stedet for god gammeldags H2O.

Det er noe til dette, selvfølgelig. Jeg tror alle av oss vil mye heller drikke vann fra sin rene kilde enn å drikke det samme vannet når det har reist langt nedstrøms og gått gjennom alle slags potensielle urenheter. Fordi faktisk, på det stadiet, er det egentlig ikke det samme vannet som det rene, forfriskende vannet du finner ved kilden.

jeg eier ikke aksjer i mineralvann, forresten. Jeg sier dette fordi “gå tilbake til kilden” var et viktig slagord i Reformasjonen av kirken i det sekstende århundre.

det latinske uttrykket Reformatorene brukte var ad fontes. Ad betyr “til,” og fontes betyr ” fountainhead.”Så det var en slags rallying gråte:” til fountainhead!”De lånte det fra Renessansens humanisme, som oppfordret folk til å komme tilbake til studiet av klassisk gresk og latinsk litteratur.

Hva Reformatorene mente var: La Oss komme tilbake til Bibelen! Skriften er kilden, kilden til all sann visdom, fordi Den alene Er Guds Ord. Andres tradisjoner og Kristne lære siden da kunne selvfølgelig inneholde mye som også var verdifullt, men i motsetning Til guds Ords renhet, som er uten feil, kunne tradisjoner inneholde urenheter.

Når Reformatorene snakket om å gå tilbake Til Guds Ord, snakket de spesielt Om Guds Ord på originalspråkene, for Når Skriften er oversatt, er det alltid mulighet for at dårlige oversettelsesvalg kan føre til læremessige feil.

det var det de trodde hadde skjedd med den latinske Vulgatautgaven Av Bibelen som var kirkens offisielle Bibel i det sekstende århundre, oversatt til Latin i det fjerde århundre. Ironisk nok, uttrykket ad fontes faktisk vises I Vulgata-I Salme 42, som snakker om en hjort tørster etter en kilde til vann som sjelen tørster Etter Gud.

Reformatorer Som William Tyndale og Martin Luther hadde den samme tørsten. De var ikke fornøyd med å lese andres latinske oversettelse Av Guds Ord—de ønsket å komme så nært som mulig til det som opprinnelig ble skrevet. Og det betydde å gå tilbake til de greske og hebraiske kildene.

når de hadde gjort det, ønsket de å produsere mer nøyaktige oversettelser-ikke bare til Latin, men også til språk som personen på gaten kunne forstå. På den måten kunne selv hverdagslige folk “komme nærmere kilden” seg selv og være mindre utsatt for de doktrinære urenheter som hadde krypt inn gjennom århundrene.

den åndelige effekten av ad fontes er uberegnelig. Erasmus publiserte sitt greske Og latinske Nytestament i 1516, og Bare et år senere publiserte Luther sine Eksplosive Nittifem Teser, den aller første som utfordret Vulgatas feilaktige oversettelse av det greske ordet for “omvendelse”, en dårlig oversettelse som hadde skapt mye forvirring angående læren om rettferdiggjørelse ved tro i middelalderkirken. Og så, bare noen få år etter det, Utgav Luther Det Nye Testamente på tysk, og Tyndale gjorde det samme for lesere av engelsk. Alle drevet av ønsket om å tillate folk – alle mennesker, uavhengig av status – å komme nærmere den rene kilden til all visdom, uten at den blir forurenset av feil oversettelse eller feil undervisning fra andre.

Jesus selv og Apostelen Paulus lærte det samme prinsippet om å vende Tilbake Til Skriften, for å holde oss så fri for feil som mulig. Jesus, som talte om seg selv som å gi “levende vann” til dem som lytter, fortalte sine tilhørere på et tidspunkt: “Du tar feil, fordi Du ikke kjenner Skriftene.”Og Lukas roste folk som bekreftet Paulus’ lære ved å “undersøke Skriftene daglig for å se om disse tingene var sanne.”

Ad fontes burde være vårt rallykryp også. I dag er vi velsignet av gode oversettelser av de originale greske og hebraiske manuskripter Av Guds Ord. Det er lettere enn noen gang for oss å gå tilbake til kilden. Dessverre er mange av Oss veldig glade for å høre På Guds Ord som blir forkynt av andre, eller lese bøker Om Guds Ord, eller lytte til podcaster Om Guds Ord, samtidig som vi aldri går til kilden selv.